Kredittsjekk
En kredittsjekk er når en virksomhet henter kredittopplysninger om deg fra et kredittopplysningsforetak for å vurdere om du kan betale. Virksomheten må ha saklig behov, du får som hovedregel en gjenpart, og selve forespørselen kan ikke brukes mot deg i senere kredittsjekker.
Kredittsjekk på ett minutt
| Spørsmål | Kort svar | Les mer |
|---|---|---|
| Hva vises? | Blant annet skattetall, betalingsanmerkninger, gjeldsordning og kredittscore | Kredittscore i Norge |
| Hvem kan sjekke deg? | Bare den som har saklig behov knyttet til å vurdere kredittevnen din | Hva ser banken? |
| Må du samtykke? | Ikke nødvendigvis uttrykkelig, men det må finnes lovlig grunnlag | Se under |
| Får du beskjed? | Som hovedregel ja, gjennom en gjenpart | Se under |
| Påvirker det scoren? | Nei, tidligere forespørsler kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet | Kredittsjekk og score |
| Er det en kredittvurdering? | Nei, sjekken er oppslaget – vurderingen gjør virksomheten | Kredittvurdering |
| Kan jeg sjekke meg selv? | Ja, du har rett til innsyn | Kredittsjekk deg selv |
Hva er en kredittsjekk?
En kredittsjekk er et oppslag: en virksomhet ber et kredittopplysningsforetak om opplysninger om deg. I Norge er det flere slike foretak, blant annet Creditsafe og Dun & Bradstreet. Hvert foretak har egne registre og egen scoremodell, så to sjekker hos ulike foretak gir ikke nødvendigvis samme tall.Kilde: Creditsafe – Personopplysning: kredittvurdering av privatpersoner, Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
Hva inneholder en kredittsjekk?
Hvilke opplysninger foretakene kan behandle om privatpersoner, er listet opp i kredittopplysningsforskriften. Det omfatter blant annet grunndata som navn og adresse, skattefastsetting, betalingsanmerkninger, registrert gjeldsordning, konkursopplysninger og kredittscore. Hva den enkelte mottaker faktisk får se, avhenger av produktet foretaket leverer.Kilde: Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer
Dette er ofte ikke med
Usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort registreres hos gjeldsinformasjonsforetak (Gjeldsregisteret), ikke i kredittopplysningene. En bank som vurderer lån, henter ofte begge deler.
Kilde: Gjeldsregisteret – om gjeldsopplysninger for privatpersoner, Gjeldsinformasjonsloven § 13Hvem kan kredittsjekke deg – og hva er saklig behov?
Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne. Privatpersoner skal ikke få tilgang til direkte søk i kredittopplysninger.Kilde: Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov
| Situasjon | Typisk saklig behov? |
|---|---|
| Du søker om lån eller kredittkort | Ja – virksomheten tar en kredittrisiko |
| Du handler på kreditt, avbetaling eller faktura | Ja – betalingen skjer senere |
| Enkelte abonnement | Kan være det |
| Leie av bolig | Kan være det |
| Enkelte stillinger med betydelig økonomisk ansvar | Særtilfelle – ikke en generell adgang til å kredittsjekke jobbsøkere |
| Du betaler alt på forhånd | Normalt ikke – det er ingen kredittrisiko |
| En privatperson er nysgjerrig på deg | Nei – privatpersoner kan ikke søke direkte |
Listen er ikke uttømmende. Om behovet er saklig, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Trenger virksomheten samtykke?
Du trenger ikke nødvendigvis å ha gitt et uttrykkelig samtykke for at en virksomhet skal kunne kredittsjekke deg. Virksomheten må imidlertid ha saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevnen din, og behandlingen av personopplysninger må ha et lovlig behandlingsgrunnlag.Kilde: Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov, Prop. 139 L (2018–2019) – forarbeidene til kredittopplysningsloven, Datatilsynet – kredittopplysning
Når får du gjenpart?
Når kredittopplysninger om deg utleveres, skal du som hovedregel få en gjenpart, altså en kopi som viser hvem som har sjekket deg og hvilke opplysninger som ble utlevert. Den kommer fra kredittopplysningsforetaket, ofte digitalt. Loven har enkelte unntak fra gjenpartsplikten.Kilde: Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart, Creditsafe – Gjenpartsbrev, Dun & Bradstreet – kredittsjekk og gjenpartsbrev
Fiktivt eksempel – tre gjenparter på én uke
Ola søker boliglån i to banker og bestiller en mobil på delbetaling. Han får tre gjenparter. Alle tre har saklig behov, og ingen av forespørslene kan brukes til å trekke ned scoren hans. Eksemplet er oppdiktet.
Kilde: Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler, Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behovPåvirker kredittsjekk kredittscoren?
Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. At du har blitt kredittsjekket, skal derfor ikke trekke ned scoren hos kredittopplysningsforetaket. Det betyr ikke at en långiver ser bort fra at du nylig har tatt opp mye ny gjeld – det vises i gjeldsopplysningene. Mer i påvirker kredittsjekk kredittscoren?.Kilde: Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler
Kredittsjekk er ikke det samme som kredittvurdering
- Kredittsjekk
- Oppslaget: virksomheten henter kredittopplysninger om deg fra et kredittopplysningsforetak.
- Kredittvurdering
- Vurderingen: virksomheten bruker opplysningene, ofte sammen med annen informasjon, til å avgjøre om du får kreditt. Se kredittvurdering av privatperson.
- Innsyn
- Din rett til å se hvilke opplysninger som er registrert om deg.
- Kredittsperre
- En sperre du kan be om, slik at opplysninger om deg ikke utleveres uten videre.
Hvordan kredittsjekker du deg selv?
Du har rett til innsyn i hva et kredittopplysningsforetak har registrert om deg. Logg inn med BankID hos foretaket eller en tjeneste som viser opplysningene. Steg for steg står i kredittsjekk deg selv.Kilde: Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett
Hva gjør du hvis informasjonen er feil?
- 1Kontakt den som har registrert opplysningen, for eksempel inkassoselskapet, og kredittopplysningsforetaket.
- 2Krev at feilen rettes. Etter GDPR artikkel 16 har du rett til å få uriktige personopplysninger om deg rettet uten ugrunnet opphold, og til å få ufullstendige opplysninger komplettert.
- 3Bestrider du et krav, si fra: en omtvistet fordring skal ikke registreres som betalingsanmerkning.
- 4Kjenner du ikke igjen en gjenpart, kan du be om kredittsperre.
- 5Får du ikke løst saken, kan du klage til Datatilsynet.
Ofte stilte spørsmål
Kan hvem som helst kredittsjekke meg?+
Nei. Mottakeren må ha saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevnen din (kredittopplysningsloven § 14).
Får jeg vite at jeg er kredittsjekket?+
Som hovedregel ja, gjennom en gjenpart (kredittopplysningsloven § 18). Loven har enkelte unntak.
Trekker mange kredittsjekker ned scoren?+
Tidligere forespørsler kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 13). Selve sjekkene skal derfor ikke påvirke scoren hos kredittopplysningsforetaket.
Kan jeg stoppe kredittsjekker?+
Du kan be om kredittsperre (§ 16). Da må du oppheve sperren når du selv vil søke kreditt.
Kilder
- Kredittopplysningsloven § 9 – kilder
- Kredittopplysningsloven § 11 – omtvistet fordring
- Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler
- Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov
- Kredittopplysningsloven § 16 – kredittsperre
- Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett
- Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart
- Kredittopplysningsloven § 28 – tilsyn og klage
- Prop. 139 L (2018–2019) – forarbeidene til kredittopplysningsloven
- Datatilsynet – kredittopplysning
- Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer
- Gjeldsinformasjonsloven § 13
- Gjeldsregisteret – om gjeldsopplysninger for privatpersoner
- Personopplysningsloven med personvernforordningen (GDPR) – bl.a. art. 16 om retting
- Creditsafe – Personopplysning: kredittvurdering av privatpersoner
- Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
- Creditsafe – Gjenpartsbrev
- Dun & Bradstreet – kredittsjekk og gjenpartsbrev
- Personvernforordningen (GDPR) artikkel 16 – rett til retting