kKredittscore.guide

Slik fungerer kredittscore i Norge

I Norge lages kredittscorer for privatpersoner av kredittopplysningsforetak. Kredittopplysningsloven og -forskriften bestemmer hvilke kilder og opplysninger som kan brukes, hvem som kan få dem og hvor lenge – men hvert foretak har sin egen scoremodell. Derfor finnes det ikke én norsk kredittscore.

Sist oppdatert 16. oktober 2026Av Redaksjonen

Kort oppsummert

Flere foretak, flere modeller, ett regelverk. Loven styrer hva som kan registreres og utleveres. Scoremodellen bestemmer hvert foretak selv.

Kilde: Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer, Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov

Hvem kredittvurderer privatpersoner?

Datatilsynet har en oversikt over de mest sentrale virksomhetene som kredittvurderer privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian og Tietoevry. Tilsynet skriver selv at listen ikke nødvendigvis er komplett eller oppdatert. Tjenester som viser deg en score, henter den fra et slikt foretak.Kilde: Datatilsynet – Oversikt over virksomheter som kredittvurderer

Dagens regler står i kredittopplysningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022 og erstattet den tidligere konsesjonsordningen. Foretakene trenger ikke lenger tillatelse på forhånd; Datatilsynet fører tilsyn med at regelverket følges.Kilde: Datatilsynet – For virksomheter som driver med kredittvurdering, Kredittopplysningsloven § 28 – tilsyn og klage

Hvor opplysningene kan hentes fra

  • •Offentlig tilgjengelige kilder
  • •Inkassoforetak
  • •Kartverket
  • •Folkeregisteret
  • •Skattedirektoratet
  • •Gjeldsinformasjonsforetak
  • •Deg selv
  • •Registeret over kredittsperrer
Kilde: Kredittopplysningsloven § 9 – kilder, Kredittopplysningsforskriften § 4 – kilder

Opplysninger om konkurs, akkord og gjeldsforhandlinger kan bare hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad. Lovens § 9 er vedtatt endret, med ikrafttredelse fra den tid Kongen bestemmer.Kilde: Kredittopplysningsloven § 9 – kilder

Hvilke opplysninger kan behandles?

Forskriften lister opp hva som kan registreres om privatpersoner. Utvalg:Kilde: Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer

  • •Skattefastsetting
  • •Tvangsforretninger og utleggstrekk
  • •Registrert gjeldsordning
  • •Konkursopplysninger
  • •Næringsinteresser
  • •Eierskap i fast eiendom og motorvogn
  • •Betalingsanmerkninger
  • •Kredittscore
Kilde: Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer

Ikke alt inngår i hver modell

At loven tillater en opplysningstype, betyr ikke at alle disse opplysningene inngår i hver enkelt scoremodell. Det bestemmer hvert foretak selv. Se [hva påvirker kredittscore](/hva-pavirker-kredittscore) for hva foretakene selv oppgir.

Hva som ikke kan brukes

  • •At du tidligere er blitt kredittsjekket.
  • •Opplysninger eldre enn fire år fra første lovlige registrering, med enkelte unntak.
  • •Opplysninger som er rettet eller slettet hos kilden – de skal rettes eller slettes så snart foretaket får vite om det.
Kilde: Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler, Kredittopplysningsloven § 21 – hvor lenge opplysninger kan behandles

Hvem kan få se scoren din?

Bare mottakere med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevnen din. Kredittopplysninger skal utleveres skriftlig, og privatpersoner skal ikke få direkte søketilgang. Kredittovervåking – at noen får nye opplysninger automatisk – kan bare gjelde juridiske personer, ikke deg som privatperson.Kilde: Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov

Gjenpartsbrevet forteller hvordan scoren ble laget

Når noen henter kredittopplysninger om deg, skal du som hovedregel få en gratis gjenpart. Den skal blant annet vise hvem som spurte, hvilken kilde opplysningene kom fra, hvilke personopplysninger som ligger til grunn for en eventuell kredittscore, og en forklaring på logikken bak beregningen.Kilde: Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart

Unntak: Du får ikke gjenpart når opplysningene går til bank, kreditt- eller finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger, eller til et inkassoforetak som har fått de samme opplysningene om samme krav før.Kilde: Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart

Dine rettigheter

Innsyn
Du kan be hvert foretak om å se hva som er registrert om deg – gratis (kredittopplysningsloven § 17). Se kredittsjekk deg selv.
Kredittsperre
Du kan motsette deg at opplysninger om deg utleveres. Se kredittsperre.
Klage
Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet.

Hvorfor du har flere scorer

Ulike modeller og skalaer gir ulike tall for samme person. Se hvorfor du kan ha forskjellig kredittscore og kredittscore-skala.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det et offentlig kredittscoreregister i Norge?+

Nei. Kredittscorer lages av private kredittopplysningsforetak, hver med sin egen modell, innenfor rammene i kredittopplysningsloven.

Må kredittopplysningsforetak ha konsesjon?+

Ikke lenger. Konsesjonsordningen ble erstattet av kredittopplysningsloven 1. juli 2022. Datatilsynet fører tilsyn i stedet.

Kilder

Relaterte guider

Hvorfor er kredittscoren forskjellig hos ulike tjenester?Ulike modeller, skalaer, datakilder, vekting og tidspunkter gir ulike tall for samme person. Slik forstår du forskjellen – og når du bør sjekke for feil.KredittsjekkAlt om kredittsjekk: hva som vises, hvem som kan kredittsjekke deg, saklig behov, gjenpart, om det påvirker kredittscoren og hvordan du sjekker deg selv.Kredittscore-skala: 1–100 og 1–1000Hvilke skalaer brukes for kredittscore i Norge? Slik leser du 1–100 hos Creditsafe og D&B, hva vi vet om 0–1000 – og hvorfor tallene ikke kan regnes om.KredittsperreHva en kredittsperre er, hvordan du setter og opphever den med BankID, hva den beskytter mot – og hvorfor banker og inkasso likevel kan få opplysninger.