Kredittsjekk deg selv
Du kredittsjekker deg selv ved å be et kredittopplysningsforetak om innsyn, eller ved å logge inn med BankID hos en tjeneste som viser kredittopplysningene dine. Det trekker ikke ned scoren, og det er ikke det samme som at en bedrift kredittsjekker deg.
Kort svar
1) Gå til et kredittopplysningsforetak eller en tjeneste som viser kredittopplysninger. 2) Logg inn med BankID. 3) Se score, betalingsanmerkninger og hvem som har sjekket deg. 4) Sjekk gjelden din i Gjeldsregisteret i tillegg. Innsyn hos foretaket er lovfestet og gratis.
Kilde: Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett, Gjeldsregisteret – om gjeldsopplysninger for privatpersonerEtter kredittopplysningsloven § 17 har du rett til innsyn i opplysningene som er registrert om deg, en forklaring på en eventuell kredittscore, hvem opplysningene er utlevert til de siste seks månedene og hvilke kilder som er brukt. Dette egeninnsynet skal være gratis. Det betyr ikke at alle produkter fra et kredittopplysningsforetak må være gratis: foretak kan i tillegg tilby betalte tjenester – Dun & Bradstreet har for eksempel en betalt forbrukertjeneste, samtidig som egenopplysningen er tilgjengelig via Min Side.Kilde: Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett, Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
Steg for steg
- 1Velg hvor du vil sjekke. Du kan be et kredittopplysningsforetak direkte om innsyn, eller bruke en tjeneste som henter opplysningene for deg. Les hvem som står bak, og hva du samtykker til.
- 2Identifiser deg med BankID, slik at bare du får se opplysningene.
- 3Gå gjennom kredittopplysningene: grunndata (navn, adresse), skattetall, eventuelle betalingsanmerkninger og kredittscore.
- 4Se gjennom gjenpartene – de viser hvilke virksomheter som har hentet opplysninger om deg.
- 5Logg inn på Gjeldsregisteret for å se usikret gjeld (forbrukslån, kredittkort, rammer). Dette står ikke nødvendigvis i kredittopplysningene.
- 6Finner du noe som ikke stemmer, noter hva det er og hvem som har registrert det, og gå videre til avsnittet om feil nedenfor.
Dette kan du få se
Etter forskriften kan et kredittopplysningsforetak blant annet behandle: navn, adresse og fødselsdato, skattefastsetting (inntekt, formue, skatt), betalingsanmerkninger, registrert gjeldsordning, konkursopplysninger og kredittscore. Hvor mye du får se samlet, avhenger av foretaket og tjenesten.
Kilde: Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personerKredittscore og kredittopplysning er ikke det samme
| Kredittopplysning | Kredittscore | |
|---|---|---|
| Hva det er | Selve opplysningene som er registrert om deg | Et tall en modell beregner ut fra opplysningene |
| Eksempel | «Betalingsanmerkning registrert» | Et tall på kredittopplysningsforetakets skala |
| Er det likt hos alle? | Kildene er langt på vei de samme | Nei – hver kredittopplysningsforetak har egen modell og skala |
| Kan det være feil? | Ja, og da kan du kreve retting | Tallet følger opplysningene; rett feil i grunnlaget |
Får du et annet tall hos en annen tjeneste, er det derfor ikke nødvendigvis en feil. Se hvorfor du kan ha forskjellig kredittscore.
Påvirker det scoren å sjekke seg selv?
Nei. Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Det gjelder også når en bedrift har sjekket deg. Du kan altså sjekke deg selv så ofte du vil uten at det i seg selv endrer scoren hos foretaket.Kilde: Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler
Egen sjekk eller en bedrift som sjekker deg
| Du sjekker deg selv | En bedrift sjekker deg | |
|---|---|---|
| Grunnlag | Din rett til innsyn | Bedriften må ha saklig behov knyttet til vurdering av kredittevnen din |
| Samtykke | Du ber om det selv | Ikke nødvendigvis uttrykkelig samtykke, men det må finnes et lovlig behandlingsgrunnlag |
| Du får vite det | Du ser resultatet direkte | Som hovedregel gjennom en gjenpart – loven har enkelte unntak |
| Påvirker scoren | Nei | Nei – tidligere forespørsler kan ikke brukes |
Fiktivt eksempel – en gjenpart du ikke kjenner igjen
Kari logger inn og ser en gjenpart fra et selskap hun aldri har vært i kontakt med. Hun kontakter selskapet og spør hvilket saklig behov de hadde. Viser det seg at noen har brukt identiteten hennes, kan hun be foretaket om kredittsperre og politianmelde forholdet. Eksemplet er oppdiktet.
Kilde: Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov, Kredittopplysningsloven § 16 – kredittsperreHvis opplysningene er feil
- 1Finn ut hvem som har registrert opplysningen. En betalingsanmerkning kommer for eksempel ofte fra et inkassoselskap.
- 2Kontakt den som har registrert den, og kredittopplysningsforetaket. Du har rett til å få uriktige opplysninger rettet uten ugrunnet opphold, og ufullstendige opplysninger komplettert.
- 3Er kravet omtvistet, si fra skriftlig – et omtvistet krav skal ikke registreres som betalingsanmerkning.
- 4Får du ikke svar, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsforetakene.
Mer om anmerkninger i sjekk betalingsanmerkning og fjerne betalingsanmerkning.
Ofte stilte spørsmål
Koster det noe å kredittsjekke seg selv?+
Nei, egeninnsyn hos kredittopplysningsforetaket skal være gratis etter kredittopplysningsloven § 17. Foretak kan likevel tilby betalte tilleggstjenester, og gratis tjenester som viser score kan ha egne vilkår, ofte samtykke til markedsføring.
Ser jeg hvem som har kredittsjekket meg?+
Ja, gjennom gjenpartene du får når opplysninger om deg utleveres (§ 18), og gjennom innsyn hos foretaket (§ 17).
Ser jeg gjelden min når jeg kredittsjekker meg selv?+
Ikke nødvendigvis. Usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort finner du hos Gjeldsregisteret.
Må jeg sjekke hos flere foretak?+
Hvert foretak har sine egne registreringer og sin egen score. Vil du være helt sikker på at alt stemmer, kan du be om innsyn hos flere.
Kilder
- Kredittopplysningsloven § 13 – opplysninger om tidligere forespørsler
- Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov
- Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett
- Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart
- Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer
- Gjeldsregisteret – om gjeldsopplysninger for privatpersoner
- Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
- Creditsafe – Personopplysning: kredittvurdering av privatpersoner
- Personvernforordningen (GDPR) artikkel 16 – rett til retting
- Kredittopplysningsloven § 28 – tilsyn og klage
- Kredittopplysningsloven § 16 – kredittsperre
- Kredittopplysningsloven § 11 – omtvistet fordring