Kredittvurdering av privatperson
En kredittvurdering er virksomhetens egen avgjørelse om du kan betale. Den bygger ofte på kredittopplysninger fra et kredittopplysningsforetak, men en långiver skal også se på inntekt, eiendeler, utgifter og annen gjeld. Kredittscoren er bare én mulig del av grunnlaget.
Kort svar
Kredittopplysningsforetaket leverer opplysninger. Virksomheten som gir kreditt, gjør vurderingen. Det er to ulike aktører med to ulike roller – og det er virksomheten som avgjør om du får kreditt.
Kilde: Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurdering, Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behovTo roller: den som leverer opplysninger og den som vurderer
| Kredittopplysningsforetaket | Kredittyteren (bank, butikk, utleier) | |
|---|---|---|
| Hva de gjør | Samler inn og utleverer kredittopplysninger, ofte med en kredittscore | Vurderer om du kan betale, og bestemmer om du får kreditt |
| Hva de bygger på | Opplysninger forskriften tillater, som skattetall og betalingsanmerkninger | Kredittopplysninger, gjeldsopplysninger, egne opplysninger fra deg og egne retningslinjer |
| Regelverk | Kredittopplysningsloven og -forskriften | For kreditt til forbrukere blant annet finansavtaleloven § 5-2 |
| Hva du kan se | Det som er registrert om deg (innsyn) | Vanligvis resultatet, ikke hele vurderingen |
Hva långiveren skal vurdere
Før en kredittavtale inngås, skal kredittyteren gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din. Vurderingen skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. Opplysningene kan om nødvendig hentes fra gjeldsinformasjonsforetak, fra deg selv, fra relevant databasesøk eller annen relevant kilde.Kilde: Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurdering
For banker og andre finansforetak kommer utlånsforskriften i tillegg. Den stiller blant annet krav om at foretaket vurderer om du kan betjene lånet. Dette er regler for utlån, ikke en del av kredittscoren.Kilde: Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter
Opplysninger som kan inngå
| Type opplysning | Hvor den kommer fra | Eksempel |
|---|---|---|
| Kredittopplysninger | Kredittopplysningsforetak | Betalingsanmerkninger, skattefastsetting, gjeldsordning, kredittscore |
| Usikret gjeld | Gjeldsinformasjonsforetak (Gjeldsregisteret) | Forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – også ubrukt ramme |
| Egne opplysninger | Deg | Lønn, boutgifter, husstand, annen gjeld |
| Interne opplysninger | Virksomheten selv | Tidligere kundeforhold hos samme virksomhet |
Hvilke opplysninger som faktisk brukes og hvor mye de vektes, varierer mellom virksomheter og typer kreditt. En nettbutikk som tilbyr faktura gjør normalt en enklere vurdering enn en bank som vurderer boliglån, men vi kjenner ikke den enkelte virksomhetens interne kriterier.
Fiktivt eksempel – to personer med samme inntekt
Person A og Person B tjener begge 700 000 kroner i året. Person A har lite usikret gjeld og ingen betalingsanmerkning. Person B har høy usikret gjeld, blant annet kredittkort med høye rammer, og en betalingsanmerkning. Selv om inntekten er lik, vil en kredittyter se forskjellige forhold: B har høyere løpende forpliktelser (som påvirker betjeningsevnen), gjeld som vises i gjeldsopplysningene, og en anmerkning som vises i kredittopplysningene. Eksemplet sier ingenting om hvilken score de har eller om noen av dem får lån – det avhenger av virksomhetens vurdering og hele situasjonen.
Kilde: Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter, Gjeldsinformasjonsloven § 13, Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer, Creditsafe – BetalingsanmerkningHvem kan hente kredittopplysninger om deg?
Bare mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevnen din. Uttrykkelig samtykke er ikke nødvendigvis et krav, men det må finnes et lovlig behandlingsgrunnlag. Privatpersoner kan ikke gjøre direkte søk i andres kredittopplysninger. Detaljer og eksempler på saklig behov står i kredittsjekk.Kilde: Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov
Kredittscore, kredittvurdering og kredittverdighet
- Kredittscore
- Et tall fra en statistisk modell hos et kredittopplysningsforetak.
- Kredittvurdering
- Virksomhetens samlede vurdering. Scoren kan inngå, men en långiver må se på mer enn den.
- Kredittverdighet
- Din faktiske evne og vilje til å betale tilbake gjeld. Den måles ikke med ett tall.
Fiktivt eksempel – god kredittverdighet, lav score
Ola har nylig flyttet til Norge, har god lønn og ingen gjeld. Fordi det finnes lite historikk om ham, kan en scoremodell gi et lavt tall. Banken kan likevel vurdere at han har god betjeningsevne – og omvendt kan en person med høy score få avslag fordi lånet bryter utlånsreglene.
- Gjeldsgrad
- Banker skal som hovedregel ikke gi lån hvis samlet gjeld overstiger fem ganger årsinntekten. Regn ut din.
- Betjeningsevne
- Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjeld, og minst 7 prosent rente skal legges til grunn.
- Fleksibilitet
- Bankene kan hvert kvartal gi en begrenset andel boliglån som ikke oppfyller alle kravene.
Kilde for tallene: utlånsforskriften §§ 5, 6 og 12, kontrollert 16.10.2026.Kilde: Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter, Utlånsforskriften § 6 – gjeldsgrad, Utlånsforskriften § 12 – fleksibilitet
Dette betyr ikke at …
… en høy kredittscore gir deg lån, eller at en lav score automatisk gir avslag. Scoren er et innspill. Det er kredittyterens samlede vurdering som avgjør.
Kilde: Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurderingGjenpart, innsyn og retting
- •Gjenpart: Når kredittopplysninger om deg utleveres, får du som hovedregel en kopi som viser hvem som har hentet dem. Loven har enkelte unntak.
- •Innsyn: Du kan be kredittopplysningsforetaket om å se hva som er registrert om deg.
- •Retting: Er en opplysning feil, kan du kreve at den rettes uten ugrunnet opphold, og ufullstendige opplysninger kan kreves komplettert (GDPR art. 16). Kontakt foretaket som har registrert den – eller den som har meldt den inn, for eksempel inkassoselskapet.
Avslaget kommer fra virksomheten, ikke fra kredittopplysningsforetaket. Vil du vite hva som lå til grunn, må du spørre virksomheten. Vil du se hvilke opplysninger som var tilgjengelige, kan du kredittsjekke deg selv.
Ofte stilte spørsmål
Er kredittverdighet og betjeningsevne det samme?+
Nei. Betjeningsevne er om du har råd til et bestemt lån. Kredittverdighet er det bredere bildet av din evne og vilje til å betale.
Er kredittvurdering det samme som kredittsjekk?+
Nei. Kredittsjekken er oppslaget hos et kredittopplysningsforetak. Kredittvurderingen er virksomhetens egen vurdering, der oppslaget kan være én del.
Kan jeg få vite hvorfor jeg fikk avslag?+
Spør virksomheten som avslo. Kredittopplysningsforetaket kjenner ikke virksomhetens vurdering, men du kan be om innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg.
Ser långiveren ubrukt kredittkortramme?+
Rammekreditter rapporteres til gjeldsinformasjonsforetak, og den samlede rammen kan inngå i vurderingen selv om du ikke har brukt den.
Kilder
- Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurdering
- Gjeldsinformasjonsloven § 13
- Kredittopplysningsloven § 14 – utlevering og saklig behov
- Kredittopplysningsloven § 17 – innsynsrett
- Kredittopplysningsloven § 18 – gjenpart
- Kredittopplysningsforskriften § 2 – opplysninger om fysiske personer
- Gjeldsregisteret – om gjeldsopplysninger for privatpersoner
- Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter
- Utlånsforskriften § 6 – gjeldsgrad
- Utlånsforskriften § 12 – fleksibilitet
- Personopplysningsloven med personvernforordningen (GDPR) – bl.a. art. 16 om retting
- Creditsafe – Betalingsanmerkning
- Personvernforordningen (GDPR) artikkel 16 – rett til retting