Hva er en god kredittscore?
Det finnes ikke ett tall som er en god kredittscore i Norge. Det avhenger av hvilket kredittopplysningsforetak og scoremodell som brukes. Noen kredittopplysningsforetak publiserer hvor grensene går, andre gjør det ikke – og der vi ikke har funnet en grense, sier vi det.
Modell for modell
| Kredittopplysningsforetak | Skala | Dokumenterte risikoklasser | Hva regnes som lav risiko? | Sist kontrollert |
|---|---|---|---|---|
| Creditsafe | 1–100, høyere er bedre | Oppgir fem risikointervaller (personsiden nevner fire), men ikke grensene | Kredittopplysningsforetaket publiserer ikke en offentlig grense vi har kunnet verifisere | 16.10.2026 |
| Dun & Bradstreet | Maks 100, høyere er bedre | Ingen navngitte klasser publisert | Score over 19 godkjennes «som regel» hos deres kunder; mange gir bare avslag ved 10 og lavere | 16.10.2026 |
| Experian (persondata) | 1–1000 ifølge NRK (2018) | Ikke funnet i Experians egen offentlige dokumentasjon | Kredittopplysningsforetaket publiserer ikke en offentlig grense vi har kunnet verifisere | 16.10.2026 |
Dun & Bradstreet er den eneste vi har funnet som publiserer konkrete tall: en tilfeldig person med score 19 har ifølge dem omtrent 3,5 prosent sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning de neste 12 månedene. De understreker at grensen for avslag varierer mellom kredittgiverne.Kilde: Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner, Dun & Bradstreet – betalingsanmerkninger, avslag og score
Grenser du ser andre steder
Du vil finne tabeller med grenser som 71–100 «veldig lav risiko». Slike grenser for Creditsafe ble gjengitt av NRK i 2018, men Creditsafe har siden innført nye modeller (2025) og publiserer ikke grensene i dag. Vi bruker dem derfor ikke.
Kilde: NRK – «Slik blir din økonomi vurdert» (2018), Creditsafe – Kredittscore, foretak og personHva er høy kredittscore?
«Høy» og «god» betyr i praksis det samme: tallet ligger høyt på kredittopplysningsforetakets skala, og modellen anslår lav risiko. Hos både Creditsafe og D&B betyr høyere tall lavere risiko. Hvor «høy» begynner, bestemmer kredittopplysningsforetaket – og den som gir kreditt.Kilde: Creditsafe – Kredittscore, foretak og person, Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
Kredittscore-forklarer
Velg skala og skriv inn scoren du har fått.
God score betyr ikke automatisk at banken sier ja
- Kredittscore
- En statistisk beregning fra et kredittopplysningsforetak av risikoen for mislighold.
- Kredittvurdering
- Kredittyterens egen, lovpålagte vurdering av om du kan betjene kreditten. Scoren kan være en del av den.
- Betjeningsevne
- Om du tåler lånet, også med høyere rente. Beregnes etter utlånsforskriften.
- Gjeldsgrad
- Samlet gjeld i forhold til inntekt. Et eget krav i utlånsforskriften.
- Bankens øvrige krav
- Egen kredittpolicy, egenkapital og erfaring fra et eventuelt kundeforhold.
D&B skriver at scoren ofte bare er en del av kredittgiverens vurdering, at kredittgivere kan ha egne krav, og at man derfor kan få avslag selv med god score. Erfaringer fra et tidligere kundeforhold tillegges ofte størst vekt.Kilde: Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner, Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurdering, Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter
Fiktivt eksempel
Person A har en score over 19 hos Dun & Bradstreet, altså over nivået D&B oppgir at «som regel» godkjennes hos deres kunder. Når A søker boliglån, må banken likevel vurdere inntekt, samlet gjeld og betjeningsevne. Scoren sier ingenting om utfallet.
Kilde: Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner, Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditterHele prosessen står i kredittvurdering av privatperson.
Kilder
- Creditsafe – Kredittscore, foretak og person
- Creditsafe – Personopplysning: kredittvurdering av privatpersoner
- Dun & Bradstreet – ofte stilte spørsmål fra privatpersoner
- Dun & Bradstreet – betalingsanmerkninger, avslag og score
- NRK – «Slik blir din økonomi vurdert» (2018)
- Finansavtaleloven § 5-2 – kredittvurdering
- Utlånsforskriften § 5 – betjeningsevne og rammekreditter